Hei Erik. Flott bilde med magasug! Fint at de to toppene lener seg hver sin vei. Fin og harmonisk komposisjon. Jeg synes bildet er litt blasst. Jeg lastet det ned og åpnet det i Photoshop og endret litt i ''Levels''. Jeg satte den midterste sleiden til ca. 0.7, og da ble det litt mer futt i bildet. Men dette kan være avhengig av skjerm + en smakssak, naturligvis.
Spennende med skiløperne, som man får inntrykk av har til hensikt å sette utfor det bratte snødekte partiet, men jeg regner med at de svingte til høyre (i fartsretningen) og inn på det trygge og slake partiet. St. Riingstind er en lett topp å bestige. Austabotntind er tøffere å bestige. Men det finnes noen skikkelige verstinger som kjører i 50 grader bratte sider her også. Se her: http://www.friflyt.no/index.php?pagenr=12&articlenr=50232

MVH Geir

Helt vilt motiv, som sendte en impuls rett ned i mageregionen.
Komposisjonen leder blikket rett på skiløperne. I bakgrunnen et fjell som lener seg motsatt vei. Nei, dette var kanon!

Levels er nevnt, og det løser du enkelt i PS.

Mvh

Allan

For meg virker det som det er noe rart med perspektivet her. Østveggen på St. Austabotntind fremstår her som kraftig overhengende - noe den vel ikke er. Det siste stykket opp til St. Riingstind er heller ikke så bratt som det fremstår her slik jeg husker det.
Ellers et dramatisk og flott bilde. Men jeg tror jeg ville hatt med mer under for å få en sammenheng i massivet.

Severdig bilde og litt av et motiv du presenterer her. Vanskelig å få noe som fremstår som større og mektigere. Nettopp skiløperne er med på å understreke det ufattelig store fjellandskapet.

Noe kan du sikkert forbedre i PS, men alt i alt synes jeg dette allerede er bra.

Takker for tilbakemeldinger!

GB:
Jeg har prøvd div. tuning på både levels og curves, samt sett på bildet i både LCD- og CRT-skjermer. Motivet er i seg selv særs kontrastrikt, og levels hadde en tendens til enten å brenne ut høylysene, eller gro igjen fjellveggene. Kun små endringer i curves reduserte raskt synligheten av både skiløperne og skisporene. Den lille blassheten kommer også delvis av avstand og nær usynlige dis/tåkeslør (kom og gikk) i luftmassene over Ringsdalen. Ringstind er en suveren skitopp. Det er ikke Austanbotntind! (sjekk forøvrig div. ferske turrapporter på Fjellforum.net). Denne dagen hadde folk kjørt rett ned rennene mot Ringsdalen fra både Lauvnostind og St. Dyrhaugstind, 55-60 grader bratt!

OT:
Perspektivet er nok eksakt som i virkeligheten, har drøssevis av bilder med div. brennvidder som alle framstår slik. Ikke er jeg helt med deg på at østveggen på Austanbotntind synes ''kraftig overhengende'' her heller, men nær vertikal er den jo!
Hva gjelder toppkneika på St. Ringstind, så er den nok temmelig bratt ja. Sjekk bilde derfra her, der skiløperen kjører ned fra toppen: http://www.fjellforum.net/download.php?id=544
Utsnittet tillater ikke å få med mer under, og framstår 100 % som på CCD'n. Jeg ville ikke ha mer ''sammenheng'' heller, da de to toppene komposisjonsmessig var ment å ''sakse'' mot hverandre...

Mektig bilde av to mektige topper som har vendt ryggen til hverandre. Skiløperkrypene understreker dimensjonene enda mer.
Litt gråskjær, men det ville ikke sett naturlig ut uten, gitt dimensjonene og bruk av telelinse.
Odd Tore

Ser 4 spor i snoen men kun 3 skiloepere?

Spenstig bilde!

Mvh,

Knut

KV:
Det rettlinjede sporet er nok fotspor der løperne har gått opp på bena, og båret skia til topps. Ubekvemt bratt å gå opp på ski her, selv med stålkanter og feller. De tre skiløperne er ''nye'' folk på veg opp...